Slik blir vrakbilen til råstoff for nye produkter
Fragmenteringsanlegget tar imot vrakbiler fra hele landet. I denne videoen kan du se hvordan metallet blir gjenvunnet til nytt råstoff til fremstilling av nye produkter. Bransjen blir flinkere til dette, men mengden vrakbiler har avtatt noe.Vrakbilordningen innebærer at du får 3000 kroner i vrakpant når du leverer inn bilen til skroting. Hensikten er å unngå at utrangerte kjøretøy blir stående og forurense omgivelsene med olje, drivstoff, kjølevæske og plast.Biloppsamlingsplassene («skroten») tar imot bilene og fjerner evt. salgbare deler. I tillegg sanerer de kjøretøyene ved å tappe ut alle væsker, ta ut batterier og demontere katalysator, oljefilter og hjul. Noen steder blir også vindusglassene tatt ut for en egen gjenvinningprosess.Deretter presses vrakene sammen for mer volumeffektiv transport til fragmenteringsanlegg, blant annet NG Metalls anlegg på Øra i Fredrikstad.
Gjenvinningsprosessen
I denne videoen får du et innblikk i prosessen ved anlegget, fra bilvrakene kommer inn til metallfraksjonene sorteres som råstoff til nye produkter.
Vrakbiler fra hele landet
NG Metalls anlegg på Øra håndterer vrakbiler fra biloppsamlingsplasser (BOP) rundt om i hele landet.
I praksis foregår dette slik: BOPene tar imot biler og sanerer dem før de blir transportert i puljer til gjenvinningsanlegget. Den lengste transporten foregår med båt fra Senja Avfall i Balsfjord snaut 10 mil sør for Tromsø.
Mottakskontroll
I Fredrikstad går hvert kjøretøy gjennom en mottakskontroll. Dette er en visuell kontroll for å sjekke at det faktisk er sanert. Før øvrige jern- og metalleveringer ser medarbeiderne spesielt her etter farlig avfall som ikke skal være med videre i prosessen. Årsaken ser vi på straks.
Det dreier seg om blant annet:
- militært utstyr
- radioaktivt avfall
- ee-avfall som ikke er sanert
- restavfall
- sand- og finstoff
- treverk og betong
- armering med betong
- dekk på felg
- brannskap eller safe
Kverner bilvraket
Neste steg i prosessen er å komprimere bilvraket i en presse før det havner i den såkalte shredderen – en kraftig maskin som kverner karosseri, seter og interiør til små deler.
Hvis en bil ikke er skikkelig sanert, kan det oppstå en eksplosjon i shredderen. Da stopper alt, og farlige elementer må fjernes. Dette er ikke bare en stor kostnad. Det innebærer også en stor risiko for de som jobber her.
Sorterer jern og metaller
Ut av shredderen får vi to vareklasser: Jern og metaller. Metaller vil si aluminium og rustfritt og syrefast stål. Alt dette skilles ut fra den oppkvernede massen i et metallsepareringsanlegg.
Sorterte fraksjoner av jern og ulike metaller er nå klare til å selges videre som råstoff for fremstilling til nye produkter, som
- felger
- kumlokk
- armeringsjern
- vask
- bestikk
- mobiltelefonkomponenter
- hvitevarer
Stadig mer gjenvinning av vrakbilen
174 274 tonn med vrakede biler ble gjenvunnet i 2021. Det ga 130 044 tonn jern og metaller. 110 056 tonn av dette var skrapjern, jern og stål. 11 105 tonn var aluminium og annet ikke-magnetisk metall, viser tall fra Autoretur.
Med andre ord er det mye råvare å hente fra slik gjenvinning.
Bransjen blir flinkere til å gjenvinne en stadig større andel av hver vrakbil. Den totale gjenvinningsgraden omfatter ombruk av brukte deler samt material- og energigjenvinning. Myndighetenes krav er på 95 posent. I 2021 viste fasiten 97,8 prosent, en liten økning fra året før, ifølge Autoretur.
Færre vrakede biler
Derimot får vi ikke samlet inn like mange vrakbiler som før. I 2021 ble det gjenvunnet 129 222 bilvrak her i landet, mot 138 203 året før. En av årsakene ser ut til å være at årsavgiften på kjøretøy er erstattet med en løpende avgift som er bakt inn i bilforsikringen.
Tidligere var det kø av biler som skulle leveres til skroting i dagene før “veiavgiften” skulle betales i mars. Den ser vi ikke lenger.
Tidvis kjører vi kampanjer der vi tilbyr å hente bilvrak hjemme hos folk. Det fører til en økning i mottak hos de BOPene vi samarbeider med.